Jeg var nok litt vel optimistisk da jeg skrev at våren er på vei i forrige innlegg for det er først de siste dagene at man virkelig begynner å se det. For ikke mange dagene siden fikk vi et nytt påfyll av snø men påfølgende trafikkproblemer og innstilte tog. Men nå er vi i april og slik som Wergeland skrev det; "jeg velger meg april".
Jeg venter på den første norske aspargesen slik at jeg kan lage Pasta Primavera. Det er en rett jeg første gang hørte om i en ep. av Seinfeld og i år skal jeg teste en ny variant med laks. Men til det må jeg ha asparges så jeg venter tålmodig en stund til. Jeg sitter her ved arbeidsbordet og kikker ut på terrassen som riktignok er fri for snø, men vi våkner til flere minusgrader hver morgen og fyrer fortsatt i ovnen så ingen ute-frokoster ennå. Det føles litt som å være i et slags vinter-vår limbo.
Vi er inne i påskeuken og i fryseren har jeg en svær hel Landkylling som skal bli til årets påskemåltid på Langfredag. Det skal bakes Hot Cross Buns og vi har litt bedre tid til hyggelige frokoster med rundstykker eller pannekaker. Det er nok av de travle morgenene der man kun tar en bolle med All Bran og føler men ikke har tid til å lage en kaffe.
God Påske 🐰
m.