Våg å skape dine egne juletradisjoner

Vellykket resultat

marsipanjordbaer

Jeg synes det er på tide at man blir flinkere til å lage julen på sin måte. For mange er det en stressende tid, og mye av stresset er selvforskyldt. Vi føler et press til å skape den perfekte julen; å leve opp til egne forventninger om den julen vi selv kanskje hadde som barn kombinert med  familiemedlemmers og venners forventninger om hvordan ting skal være.

Mange, og særlig gjelder dette oss kvinner, lar seg diktere for mye av andre familiemedlemmer, og ikke minst svigermors klare meninger om hvordan ting skal være. Som oftest skaper det bare stress og klaging. Har vi ikke noe bedre å bruke tiden vår på når det skal være fest og høytid enn å la biske gamle damer forsure stemningen? 

Når man spør folk er alle tilsynelatende helt enige i at kjøpehysteriet har tatt av, at julen kommer i butikkene for tidlig og at folk overpynter og «amerikaniserer» julen. Men vi er med på karusellen, de aller fleste av oss, og vi gjør det fordi det forventes av oss. Ikke misforstå, julen har alltid vært en travel tid, men det har ikke alltid handlet om å kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet på nærmeste kjøpesenter. Tidligere handlet det mer om skikkelig kroppsarbeid, nøyaktighet, presisjon og flid, det kan du lese mer om i artikkelen Juletradisjoner.

Jeg er helt for å bevare tradisjoner, men bevar de som virkelig betyr noe, som gir glede og mening for deg og dine. Hvis du synes oldemors oppskrift på julekake ikke er god, så ikke bak den. Finn en bedre oppskrift eller bak noe helt annet. Blir noen sure og mener at du vanærer oldemors minne så kan du trøste deg med at nei, det er faktisk ikke riktig, og hun snur seg neppe i graven. Disse folka trenger å gå en runde med seg selv, og hvis man streber etter å oppfylle alle disse menneskenes juleønsker bør man stoppe opp og tenke etter om det er verdt det.

Julen er den tøffeste tiden på året for veldig mange mennesker. De som kanskje ellers i året er ensomme føler ekstra sterkt på tomheten, familiemedlemmer som har gått bort i løpet av året, folk man savner som ikke kunne komme i år eller forventninger om at man skal være glad hele tiden. Husk at mye kan gjøres med en telefonsamtale, man får holdt kontakten med familie og venner, og man får selv en pustepause blant alt som skal gjøres. Å holde kontakten regelmessig er mye viktigere enn å ha alle man kjenner på besøk i løpet av én uke. Og noen ønsker også å være alene, noen trives med det uten at du skal tenke at de sikkert planlegger å henge seg i taklampa mens Sølvguttene synger O Helga Natt.

Å tilbringe dager med familiemedlemmer man sjelden ser og kanskje ikke har noe særlig forhold til kan skape mye konflikter. Særlig hvis alle har et bestemt bilde av den perfekte julen, enten det er Snekker Andersen-stemningen og Disney-julen med snøtunge trær og magi i luften. Eller noen drømmer seg tilbake til gamle dager da «alt var så mye bedre». Da det alltid var snø, da man hugget sitt eget juletre, da all mat var hjemmelaget og alle var glade. 

Det siste der kan virkelig være en prøvelse for mange. Ikke pålegg noen å ha det hyggelig, søk heller etter å finne den gylne middelvei. Sørg for at de som lett småkrangler ikke blir sittende ved siden av hverandre ved bordet. Bare det kan spare deg for mye trykket stemning, men husk at du som vertinne ikke kan ta ansvaret for hvordan voksne folk oppfører seg.

Annerledes og vakker julepynt, disse er av aluminium og er håndmalte.
Annerledes og vakker julepynt, disse er av aluminium og er håndmalte.

Mitt forslag er å ta med de beste oppskriftene på mat og kaker, legge til dine beste oppskrifter og begynn med dine egne tradisjoner. Forvent litt skepsis fra dine nærmeste, men ha selvtilitt nok til å i det minste forsøke. Er det noe man ikke har lyst til et år, eller noe som ikke funker, så endrer man det neste gang. Ikke vær så opptatt av hva alle andre gjør og hva de mener er riktig. Et godt tips for pynting er å videreføre en stil man allerede har. Det er snodig med folk som bor i hypermoderne hus men som pynter som om de bor i en tømmerkoie med halmkranser og nisser. Jeg har til og med opplevd å komme inn i et nytt hus der de hadde dekket hele entreen med høy på gulvet. Da er man litt på jordet, men jeg hadde ikke hjerte til å spørre om hva de tenkte med. I riktig gamle dager brukte man ikke høy, men einerkvister på gulvet både for å isolere litt og for at det skulle lukte godt. Men høy på eikeparkett med vannbården varme? Jeg hadde store problemer med å holde meg alvorlig – lattermild som jeg kan være til tider.

I dag feirer mange jul uten noe religiøs kontekst. Man pynter heller med blomster, vintergrønt og lys, og dropper krybber, engler og triumferende basunblåsende tjukkaskjeruber. Den julen mange feirer i dag er jo en salig blanding av kristne og hedenske tradisjoner. Til og med en skolert prest kan slite med å holde styr på hvilke elementer som hører til hvor, og jeg finner det veldig morsomt når de såkalte selvpålagte hardcore-kristne også begynner å rote seg vekk. Alt med grønt, lys og bruk av frukt på sett og vis er knyttet til fruktbarhet både for mennesker, dyr og avlinger. Selve juletreet, kanskje det fremste symbolet vi har for jul kan knyttes til historien fra Bibelen der Jesus red inn i Jerusalem på et esel og ble møtt av befolkningen som vinket med grønne palmegrener. Men her i Europa er det ikke akkurat vanlig med palmer så derfor tok man andre grønne kvister. Juletreet slik vi kjenner det i dag er en tysk tradisjon fra 1800-tallet.

Ikke all frukt trenger å være ekte.

Jeg kan godt fortelle hvordan jeg legger opp julen her hjemme. Jeg vokste opp med en ganske tradisjonell julefeiring, men det som var litt uvanlig var at den alltid var preget av jobb. I mange år drev min far begravelsesbyrå og døden tar ikke hensyn til at ribben straks er klar, det kan jeg love dere. Etterhvert når han gikk over til å bli kirketjener så ble julaften en ren arbeidsdag siden vi i vår kirke har hele tre gudstjenester på rappen og vi var med i kirken alle sammen for å hjelpe til enten det var å samle inn programmer, følge folk ut, rydde vekk og sette ut alskens saker og ting og samle inn kollekten.

Min mor har alltid vært opptatt av å bake og det genet har jeg nok tatt med meg når jeg flyttet for meg selv så jeg liker å bake, men jeg varierer litt på hva jeg baker hvert år. Jeg har ikke en helt fast liste og jeg liker det sånn. Når det gjelder pynt så gå jeg for en blanding av Charles Dickens A Christmas Carol og Alice i Eventyrland. Glorete julegardiner med nissetrykk, juleduker og nisser boikotter jeg helt. Jeg elsker den litt victorianske stilen, og går ikke for den aller mest moderne pynten. Jeg unngår også alt for mye rødt. Men jeg velter meg heller ikke i nostalgi. Jeg kan min historie og vet at livet var hardt for de fleste også i victoriatidens England. Men det jeg liker er skaperkraften de hadde og stilen de skapte med relativt få midler. 

Ellers så legger vi vekt på ro og fred, hjemmekos, gode filmer, fyr i peisen, god mat og varme pledd. Noen friske kalde turer ut blir det også. En jul som føles som et maratonløp vil jeg ikke ha, og det vil vel egentlig ingen andre ha heller. Hvis du begynner å lengte etter jobben midt i romjulen vet du at du har gjort noe galt.

Og en ting til: Ikke la deg stresse av TV og aviser som maser om at du må ha sort belte i ribbe for å få sprø svor. Det er virkelig ikke snakk om magi, men du må ha en fungerende komfyr og oppskriften svineribbe Hellstrøm.

God jul da folkens!

Middag og tilbehør

Julegodter og kaker