Bønner, linser og andre belgfrukter

Vellykket resultat

gresk-linsesuppe

Det er dessverre slik at vi nordmenn spiser altfor lite bønner, linser og belgfrukter. Det ser ut til å være en generell oppfatning at det er kjedelig, smakløst og bare noe som «gale vegetarianere i batikk-kjortler» mumser i seg. Det er utrolig synd, for vi går glipp av mange viktige næringsstoffer og ikke minst fantastiske smaksopplevelser.

Tradisjonelt sett har vi nordmenn et altfor kjøttrikt kosthold og vi får i oss mer proteiner enn vi egentlig trenger. Proteinene er viktig for celleveksten i kroppen, og ikke minst for cellefornyingen og reparasjon av cellevevet. Men det som er skummelt er at overflødige proteiner omdannes til fett, og da får vi et problem om vi ikke legger om kostholdet. I vår del av verden er ikke proteinmangel noe problem. Problemet er for mye fett, sukker og salt.

Hvis vi i større grad dekker vårt proteinbehov vegetarisk oppnår vi en stor fordel fordi det høye fiberinnholdet i grønnsaker og kornprodukter mer eller mindre eliminerer behovet for å spise mer enn det kroppen vår trenger.

Det er nesten helt umulig å snakke om belgfrukter uten å komme inn på indisk mat. Det er svært få land som har perfeksjonert kunsten å lage velsmakende, næringsrik mat av disse råvarene så til de grader som inderne. I et land med over 1 mrd. innbyggere hvor over 86 % er vegetarianere så er man nødt til å lære seg et og annet om linser, erter og bønner. Men vi skal heller ikke glemme middelhavslandene og de arabiske landene som også gjennom hundrevis av år har utviklet et ukjent antall herlige vegetariske retter. Det handler ikke bare om religion, men det handler også om at dette er billige råvarer sammenlignet med kjøtt og fisk og det gir kroppen de fleste næringsstoffene den trenger for å kunne fungere optimalt. Vi må ikke glemme at det er i land, adskillig fattigere enn oss som i hovedsak baserer sin daglige kost på disse råvarene, men det er ikke ensbetydende med at det er dårligere mat.

Vi i vesten er bokstavelig talt i ferd med å spise oss til døde, og innvandrere til vesten fra Asia får en skyhøy forekomst av diabetes fordi de etter hvert begynner å spise som oss. Det burde jo vært totalt omvendt, det er vi som skulle lært av dem. Vi bruker gjerne amerikanere som et skrekkens eksempel når det handler om alvorlig overvekt, men vi skal være litt mer forsiktige i uttalelsene våre for fastfood-generasjonen er i ferd med å etablere seg her også. Sykehussengene må stadig gjøres større, møbelprodusentene må lage møbler som tåler mer kroppsvekt og bårene som ambulansene har må lages for å tåle 250 kg.

Enda mer makabert er at de som produserer likkister får enda flere bestillinger på større størrelser og i noen tilfeller må man bruke kran for å få døde mennesker ut av husene og leilighetene sine. Dette gjøres midt på natten for å unngå oppmerksomhet fra naboene og ikke minst for å bevare verdigheten til den avdøde. Ufattelig trist, men sånn er det blitt.

Tilberedning av belgfrukt er ikke vanskelig men jeg skal være ærlig og innrømme at det krever litt mer planlegging. For eksempel å legge linsene i bløt natten over så de kan brukes neste dag eller å huske på at hvis man skal lage en linsestuing (dal) eller en suppe så har disse ofte ganske lang koketid. Det man da kan gjøre er å lage disse rettene kvelden før, sette de kaldt og varme de opp neste dag. Og selve kokingen er ikke en jobb, mens linsene blir møre kan du gjøre andre ting. Men man må også venne seg til å bruke mer krydder. Det er ikke det samme som at du må venne deg til følelsen av at munnen din tar fyr ved hvert måltid, men belgfrukter trenger krydder og urter. Hvis ikke ender du opp med denne skrekkelige vegetarmaten man fikk her i landet på 60-, 70- og 80-tallet og som nok har mye av skylden for våre fordommer mot vegetarmat.

Du kan lese min egen artikkel om krydder og jeg råder deg til å skaffe deg noen basiskrydderier så du har et godt utgangspunkt. Å lære seg å lage linsestuing (dal) er lett og greit for deg som ikke har så mye erfaring med vegetarmat. En av de mest kjente og kjære rettene av denne typen heter Dal Makhani og kommer fra Punjab i Nord-India mot grensen til Pakistan.

Oppskriften lyder som følger:

1 dl sorte linser

2 ss røde bønner

5 dl vann

salt

1 ss olje

½ ts hele kuminfrø

½ ss revet frisk ingefær

4 fedd finhakket hvitløk

¼ ts gurkemeie (haldi)

1 boks knuste tomater

2 ts chilipulver

½ ts malt koriander

25 gr smør

1 ts garam masala

½ dl fløte

hakket frisk koriander

Ha linsene og bønnene i en kjele, tilsett vannet og kok til de er møre. Koketiden varierer men beregn 1 time. Ta vare på kokevannet.

Varm oljen i en dyp stekepanne og tilsett kuminfrøene, når de begynner å frese og sprette litt rundt i pannen tilsetter du ingefær, hvitløk og gurkemeie. Grunnen til at du steker krydderne først er for å få frem smaken. Tilsett deretter tomatene, la det koke opp og skru ned varmen så lavt du kan uten at det slutter å koke. Tilsett så chilipulver, malt koriander og saltet. La dette koke på svak varme i minst 15 minutter, tilsett så smøret og la det smelte ned i sausen. Tilsett kokevannet fra bønnene og la det koke videre i noen minutter. Vend deretter inn bønnene og linsene. La alt koke under lokk i minst en time. Rør innimellom.

Før servering tilsetter du fløte og garam masala, kok i 5 minutter til og server med et dryss av frisk hakket koriander. Nydelig sammen med en grønn salat eller ris og naan eller chapati.

De vanligste bønne- og linsetypene er: Adzukibønner, anasazibønner, appaloosebønner, aspargesbønner, black eye bønner, borlottibønner, brekkbønner, brune bønner, brune linser, calypsobønner, cannelinibønner, favabønner, flagellottbønner, grønner erter, grønne linser, guløyebønner, gule erter, gule linser, harcicotbønner, hvitbønner, hvite kidneybønner, kikerter, limabønner, lupinibønner, mungbønner, navybønner, pintobønner, red eye-bønner, risbønner, røde linser, røde kidneybønner, snittebønner, sorte belugalinser, sorte bønner, soyabønner, store limebønner, sukkererter og voksbønner.